|
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Litt om jaktkuler
|
|
|
I Normas sortiment finner du et stort utvalg av kuletyper til forskjellige former for riflejakt, både som komponenter for hjemmeladere, og i ferdigladet ammunisjon. Det følgende tar for seg kuler (egentlig prosjektiler, men populært kalt kuler) for de vanligste kalibrene, først og fremst med tanke på skandinavisk storvilt.
Hovedgrupper
Når det gjelder hvordan en god storviltkule skal oppføre seg, er det mange forskjellige meninger, men stort sett deler jegerne seg i fire hovedgrupper :
- Kulen skal holde godt sammen, ekspandere kraftig, avgi all energi i dyret og stoppe mot skinnet på utgangssiden. Disse jegerne mener at sjansen er stor for at dyret faller på stedet eller etter en kort fluktstrekning.
- Kulen skal holde godt sammen, ekspandere noe, men først og fremst gi god dybdevirkning og helst gjennomskyting, for derved å sikre blodspor ved et eventuelt ettersøk. Disse jegerne mener at sjansen alltid er tilstede for at dyret løper et stykke etter skuddet.
- Kulen skal avgi større eller mindre mengder splinter et stykke inn i dyret, for å gi bedre sjokkeffekt og større ødeleggelse. Om kuleresten går helt gjennom eller ikke, er ikke avgjørende. Disse jegerne ønsker, og mener at dyret vil ligge på skuddstedet.
- Kulen skal avlive viltet – og være billig, eller i hvert fall rimelig. Om kulen oppfører seg sånn eller slik, er underordnet – jegerne vet at disse kulene gjør jobben.
Inndeling
Jegerne som holder på gruppe 1) og 2) er som oftest også opptatt av at dyret skal ha lite eller helst ingen kjøttødeleggelser. Jegerne som holder på gruppe 3) bryr seg lite om kjøttskader, men er mere opptatt av en så rask og effektiv avlivning som mulig. Gruppe 4) er en uensartet gruppe, hvor vi også finner mange ansvarsbevisste og forsiktige jegere, som kjenner sin begrensning, og ikke tar sjanser. Det er som kjent mange veier til målet.
Hvis vi prøver å sortere de forskjellige kuletypene i Normas utvalg under de samme 4 gruppene, må vi ta det forbehold at ingenting er 100% sikkert her i verden, og enkelte lesere vil antagelig ha opplevd situasjoner som ikke stemmer med det som står her. Dette er likevel slik flertallet av jegerne vil oppleve en bestemt kule, og slik produsenten har ment at den skal fungere. Noen kuler vil, avhengig av omstendighetene, kunne plasseres i flere kategorier.
Kategorier
- Her finner vi på en klar 1.plass Norma’s Oryx, som har blykjerne og mantel loddet sammen. Den ekspanderer kraftig til en klassisk sopp, og restvekt på over 90% er ganske vanlig. Nyhet fra Remington er Swift’s Scirocco kule (bly/mantel er loddet, meget tykk mantel, pluss gode ballistiske egenskaper) som også hører til denne gruppen, selv om restvekten oppgis til ”bare” 75-80%. Hit hører også de mer tradisjonelle blyspisskulene som Norma’s Vulcan og Alaska, Remington’s Core-Lokt og Winchester’s Silvertip. Dette er gamle travere som gjør jobben i de aller fleste tilfeller, selv om restvektene noen ganger ligger på 40-60%.
- Den mest typiske eksponenten for denne gruppen er uten tvil Norma’s TXP (med Swift’s A-frame kule – oppbygd som en Nosler Partition med skillevegg, men tykkere mantel og bly/mantel loddet sammen. De TXP’ene som finnes igjen har ofte restvekter på 95-100%). Remington’s Safari Grade m/ Swift A-frame er helt tilsvarende.
Winchester og Nosler har i samarbeid utviklet Fail Safe og Partition Gold kulene, som begge har godt rykte for god dybdevirkning eller gjennomskyting. Partition Gold har skillevegg som en Nosler Partition, men plassert lengre fremme, tykkere mantel og en innvendig stålkappe i bakre del for å sikre at den ikke revner eller tømmer seg. Bly/mantel er ikke loddet. Fail Safe er en hullspisskule hvor fremre del er homogen kobber, og bakre del er bly – også denne har stålkappe for å sikre fasong og vekt etter innslaget. Både Fail Safe og Partition Gold har et svart belegg av henholdsvis Molybdenum Disulfide og Lubalox, som reduserer trykket og friksjonen mellom kulen og løpet, og letter rengjøringen. Restvektene på disse 2 kulene ligger, hvis de finnes igjen, i området 70-90%. Mange vil mene at Nosler Partition hører til i denne gruppen, og det gjør den vel egentlig og, selv om restvekten veldig ofte er på rundt 60%.
- I denne gruppen må vi også plassere Nosler Partition, da den er veldig bløt i tuppen, og ofte kvitter seg med rundt 40% av den opprinnelige vekten. Det har likevel vist seg gang på gang at de resterende 60%, som har relativt liten diameter, ofte gir gjennomskyting.
Norma’s Silverblixt regnes også blant de mer ”eksplosive” kulene, liksom Remington’s Bronze Point. Begge disse er vanlige blyspisskuler med relativt tynn mantel og en plastkule (Silverblixt) eller en liten bronsespiss (Rem.BP) montert i tuppen. Når kulen treffer, blir tuppen slått kraftig innover, og bly og mantelbiter lager sekundærprosjektiler som slynges utover og gir mye ødeleggelse – veldig effektivt ved rene lungeskudd. Er man uheldig og treffer store knokler, kan restvektene bli veldig lave, alt fra 15-20% til 50-60% er ikke uvanlig med disse to.
- Blant kuler i denne gruppen har vi Norma’s Forbedret Elite (m/Hornady’s Interlock), Norma’s Blyspiss, Remington’s Core-Lokt og Winchester’s Silvertip, alle prisgunstige alternativer, og på ingen måte dårlige kuler – det er nedlagt tusenvis av alle typer storvilt med dem over hele verden, gjennom mange, mange år. Veldig ofte finner vi disse kulene som perfekte sopper med høy restvekt, men innimellom – spesielt ved treff i store knokler – vil mantel og kjerne skille lag eller gå i oppløsning, og derved gi dårlig dybdevirkning.
Kuler fra gruppe 1) vil selvsagt ofte gi gjennomskyting på mindre hjortevilt, liksom kuler fra gruppe 2) ikke alltid vil gi gjennomskyting på en stor elgokse. Mange forhold spiller inn, som kaliber, kulevekt, vinkel gjennom dyrekroppen, treff i store knokler eller bare ribbein, skuddavstand, kalv eller voksent dyr osv. Det ovenstående er ment som en beskrivelse og en veiledning. Så får den enkelte jeger prøve seg frem og danne seg sin egen oppfatning på grunnlag av de erfaringene han/hun gjør underveis. Noe av det viktigste for en jeger er jo å ha tro på det han bruker, det gjelder både våpen og ammunisjon.
Derfor; skyt deg inn med den patronen du skal bruke, med en kule du stoler på, og tren minst 150-200 skudd før jakten – ikke bare fra skytebenken eller liggende, men fra alle fire skytestillingene. Da vet du med deg selv at når sjansen er der, da er du klar til å ta vare på den!
Ulf Wraamann
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
